Er det plass til både akademia og yrkesfag i høyere utdanning?

Ja, var det krystallklare svaret fra Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

Skule pekte umiddelbart på viktigheten av at høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) får en plass i utdanningssystemet.

- Fra HK-dir mener vi at det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket bør endres sånn at fagskolene også skal kunne levere utdanninger på nivå 6 og 7, altså sagt veldig forenkla, på nivå med bachelor og master, sier Sveinung Skule, til applaus fra salen.

- Det er ingen grunn til at de praksisnære ikke skal levere læringsutbytte på et høyt kompleksitetsnivå, sier Skule.

Skule peker ut fire hovedgrunner for at yrkesfag også må få en bedre stilling i høyere utdanning. Det første er samfunnets økende kompetansebehov, og arbeidslivet trenger kompetanse fra begge sektorer. For det andre er de ulike og komplementerer hverandre, og slik skal det fortsatt være, understreker han. 

Skule kommer kjapt til tredje hovedgrunn, nemlig at HYU rekrutterer komplementært. Til høyere yrkesfaglig utdanning rekrutteres det 2/3 menn, i motsetning til i akademia, hvor 60 % er kvinner.

- Høyere yrkesfaglig utdanning styrker rekruttering til høyere utdanning av grupper som ikke rekrutteres veldig godt til høyere akademisk utdanning, nemlig fagarbeidere og mennesker som kommer fra hjem hvor foreldrene ikke nødvendigvis har høyere utdanning, sier Skule.

Direktoratets fjerde poeng, er at en høyere innplassering i NKR, kan bidra til kvalitetsheving i begge sektorer.

- Hvis disse to søylene kan eksistere ved siden av hverandre, så kan oppbyggingen av fagskolene kanskje også bidra til å løse kvalitetsutfordringer også i høyere akademisk utdanning.

Skule legger til at dette også handler mye om semantikk, og at begrepsbruk er viktig for utdanningenes status. HK-dir er derimot ikke overbevist om at bachelor og master er riktige begreper, og understreker at det er viktig at egenart bevares.

Skules innledning var et godt oppspill til videre debatt der konferansier Erik Aasheim inviterte inn leder i Nasjonalt fagskoleråd, Arvid Ellingsen, leder i Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, og styreleder i HØY, Ketil Solbakke.

- Jeg tenker at fagskolene må få lov til å vokse, slik universitetene og høgskolene har gjort, påpeker Arvid Ellingsen.

Lederne i studentorganisasjonene Thea Tuset fra ONF og Kaja Ingdal Hovdenakk fra NSO fikk avslutte arrangementet med studentenes betraktninger på endring av utdanningssystemet.

- Hele poenget med å ta en fagskoleutdanning, er å svare på arbeidslivets behov, sier Thea Tuset. - Hvis etterspørselen fra arbeidslivet er at vi skal ha utdanning på nivå 6 og nivå 7, må nivåene på den utdanninga vi tar stå til det, fortsetter hun.

Se hele debatten her:

Er det plass til både akademia og yrkesfag i høyere utdanning? - Arendalsuka 24 (twentythree.com)