Høyere yrkesfaglig utdanning viktig for grønn omstilling

Det slår Kompetansebehovsutvalgets nylig lanserte temarapport fast. Framtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling til arbeidslivet (2023), peker på den såkalte «knapphetsutfordringen» hva gjelder ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere. Disse anses som sentrale yrkesgrupper for utvikling av ny teknologi for grønn omstilling.

Søkertallene til ingeniørutdanningene har sunket de siste ti årene, men det har vært stabile og økende søkertall til fagskolenes IKT-utdanninger. Rapporten ser økning i søkertallene til tekniske fag og informasjonsteknologi i høyere yrkesfaglig utdanning som en positiv faktor for å kunne imøtekomme behovet for utdanninger i den grønne omstillingen.

Denne positive trenden, og signaler som Kunnskapsdepartementets ekstra bevilgninger til noen av fagskolenes «grønne» utdanninger gir, speiler hvor viktig det blir å tilrettelegge for bedre og bredere utdanningsløp innen denne typen fag, sier Elin Dahling, daglig leder i HØY.

Fagskolene tilbyr allerede en rekke utdanninger for grønn omstilling, og ønsker å utvide tilbudet. Fagskolen Vestfold og Telemark tilbyr delutdanning innen grønne og smarte bygg, Fagskolen i Agder tilbyr kompetansemoduler for havvindtekniker, og Fagskulen Vestland har bransjemodulen Solcelle og Vindkraft.

_{Elin Dahling, daglig leder i HØY.}

Det er gledelig at rapporten trekker fram noen av våre grønne studier. At fagskolene går i front for å sørge for kompetanseheving for grønn omstilling er knallbra. Se bare på Batterifagskolen med modulbasert løp på 60 studiepoeng som flere av fagskolene har gått sammen for å realisere, sier Dahling.

Rapporten henviser også til NHOs kompetansebarometer som nok en gang viser stor mangel på fagarbeidere, og en spesifikk mangel på 11 000 fagskoleutdanna. 

I KBUs analyse av stillingsannonser, bekreftes tallene fra NHO om at det er «et spesielt stort behov for ingeniør- og tekniske fag, samt IKT-fag». Kompetansebarometeret viser i tillegg stort behov for håndverksfag. Blant virksomhetene som forventet endrede kompetansebehov som følge av grønn omstilling i 2022-undersøkelsen, rapporterte flest (32 prosent) at det ville bli større behov for naturvitenskapelige-, ingeniør- og tekniske fag, særlig informasjons- og datateknologi og elektrofag. Det pekes på at høyere yrkesfaglig utdanning og fagskole er de viktigste utdanningsområdene.

Spørreundersøkelsene utført i KBU-rapporten tyder på at yrkesfaglige utdanning, både på videregående og høyere nivå blir viktige for grønn omstilling.

I kapittel 7, Grønn omstilling stiller høye krav til utdanningssystemet fremheves høyere yrkesfaglig utdanning og fag- og yrkesopplæringen, fordi det her i størst grad bidras med utdanning av kandidater direkte til arbeidslivet. 

Styreleder i HØY Adeline B. Landro sier seg enig i at dette gir høyere yrkesfaglig utdanning gode forutsetninger for å møte kompetansebehov i arbeidslivet knyttet til grønn omstilling på relativt kort sikt, og dette henger nettopp sammen med kortere studieløp som er tilpassa for å kombineres med daglig arbeid. 

_{Adeline B. Landro, styreleder i HØY og prorektor Fagskulen Vestland.}

Fagskolenes bidrag til grønn omstilling knytter seg i stor grad til kompetansebehovene de identifiserer i samarbeid med arbeidslivet. At høyere yrkesfaglig utdanning skal bygge på kunnskap og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt, gjør at arbeidslivet i stor grad er med på å påvirke innholdet i utdanningene.

Vi er svært fornøyde med, og sjølsagt enige i, rapportens vurdering om at fagskolenes evne til å kvikt tilpasse utdanninger til arbeidslivets behov gir høyere yrkesfaglig utdanning en viktig rolle når det gjelder å imøtekomme kompetansebehov for grønn omstilling, sier Landro.

Det pekes imidlertid på noen utfordringer for fagskolenes evne til å tilby kompetanseheving for grønn omstilling. Det ene er at det per i dag er vanskelig å etablere tverrfaglige utdanninger, da dette krever institusjonsakkreditering, det andre er tilgang på kompetent fagpersonell fordi det er vanskelig å lønnsmessig konkurrere med næringslivet i sektorer der det fra før er mangel på arbeidskraft.

Derfor er det veldig bra at regjeringa nå har sagt at de vil utrede muligheter for å gi fagskoler økt grad av institusjonsakkreditering. Dette vil gjøre oss bedre rusta til å enda raskere kunne etablere utdanninger, også på tvers av fagområder, som arbeidslivet etterspør, sier Dahling.