NOKUTs evaluering av NKR - hva betyr det for fagskolesektoren?

HØY har i spenning ventet på NOKUTs evaluering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Onsdag 24. mai blei sluttrapporten publisert og presentert.

Etter en sniktitt på rapporten, er det tydelig at fagskolesektoren har all grunn til både å feire, og å fortsette kampen for et mer rettferdig høyere utdanningssystem.

Kvalifikasjonar på ramme alvor: Evaluering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (2023) 

To av rapportens hovedanbefalinger berører fagskolesektoren direkte: 

• avvikle delnivåa i NKR og sikre at alle relevante utdanningskvalifikasjonarer er innplassert på det nivået dei høyrer heime. I dag er nivå 4, 5 og 6 delt opp i delnivå 
• opne NKR for høgare utdanning på nivå 5 og høgare yrkesfagleg utdanning på nivåa over nivå 5, og greie ut ulike administrative modellar for korleis det kan gjennomførast. Dette er ei tilråding om nivået på læringsutbytet til desse utdanningane, og ikkje om institusjonell status eller posisjon i utdanningssystemet.

Her kan du lese bakgrunn for og sammenfatning av, rapportens hovedfunn. 

I rapporten (s. 71) heter det: 

«Vi har identifisert tre ulike tilnærmingar som kastar lys over samfunnets behov for fagskuleutdanningar på høgare nivå: Konkrete utfordringar med dagens innplassering, arbeidslivets framtidige kompetansebehov og behovet for utvikling i høgare yrkesfagleg utdanning.»

I etterkant av lanseringen, holdt statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel, prorektor ved OsloMet Silje Fekjær, spesialrådgiver i Forskningsrådet Åshild Olaussen, og fagskolerektor og styremedlem i HØY, Gard Tekrø Rolid innlegg.

Rolid var krystallklar i sin respons på rapporten og mener det er på høy tid at fagskolen får mulighet til å bevege seg ut av «ingenmannslandet mellom videregående og universitetsnivå». Se Rolids innlegg i klippet under:

«Reint ideologisk er dagens regjering den som bør gjøre noe med NKR.» Gard Tekrø Rolid

HØYs bemerkninger til rapporten

HØY anerkjenner arbeidet som er lagt ned i utforming av denne rapporten, og er svært tilfreds med at det helt tydelig anbefales å åpne for høyere yrkesfaglig utdanning på nivåer over 5. Dette betyr i praksis at politikerne, som i all hovedsak enes om viktigheten av satsning på høyere yrkesfaglig utdanning, nå bør følge opp disse anbefalingene med politisk handling. 

Det er også gledelig at utvalget anbefaler å fjerne den kunstige innbyrdes oppdeling av nivåene. Det mener vi forsterker signalene om at også HYU skal få kunne tilby utdanninger på nivå 6 og oppover. Dermed får vi bukt med nåværende situasjon, der fagskolestudenter tar HYU tilsvarende NKR-nivå 6, mens læringsutbyttebeskrivelsene justeres ned til nivå 5.1 og 5.2 for å tilpasse seg lovverket. 

HØY vil samtidig uttrykke en mild bekymring over at anbefalingene er nokså generelle og presentert med forbehold. Et enda tydeligere framtidsretta sett med retningslinjer for høyere yrkesfaglig utdannings plass i norsk utdanningssystem ville gjort det enklere å få på plass raske og konkrete politiske endringer. 

HØY mener videre at rapporten er for utydelig når det gjelder strukturell innretning for HYUs plass i utdanningssystemet. HØY er av den oppfatning at det må dimensjoneres for et dualt, eller parallelt system, der universitetene kan basere seg på akademisk, forskningsbasert høyere utdanning i den ene søyla, mens erfaringsbasert og praksisnær høyere utdanning er plassert i den andre. Dette vil sikre utvikling av begge sektorer på egne vilkår, og bevare både akademias og fagskolenes egenart. Samtidig vil det, når tida er moden, være bedre grobunn for å utvikle HYU videre fra nivå 6 opp mot 7 og 8, i henhold til arbeidslivets behov. 

For å få til dette, mener HØY at læringsutbyttebeskrivelsene må kunne lyde ulikt for de to søylene, forutsatt at læringsutbyttet på de aktuelle NKR-nivåene er likeverdig. Vi mener det er svært viktig å ikke begrense muligheter for utvikling innen erfaringsbasert høyere utdanning slik at de med ambisjoner om videre spesialisering blir tvunget over i akademia. Fagskole må for all del ikke bli et forkurs til UH-sektoren. En parallell struktur vil etter HØYs oppfatning gjøre det mindre komplisert å politisk åpne for HYUs plass i NKR på nivå 6 og oppover. 

I tråd med Technopolis' anbefalinger

HØY vil også bemerke at NOKUTs anbefalinger for høyere yrkesfaglig utdanning er i tråd med funn og anbefalinger i den tidligere rapporten om en mulig parallell struktur i NKR fra Technopolis (2022) som henviser til at «Regjering eller Stortinget bestemmer at vi også i Norge skal oppfatte tertiær utdanning og høyere utdanning som synonyme begreper for utdanning på NKR-nivåene 5-8». 

Lang dags ferd mot et mer rettferdig utdanningssystem 

HØY og øvrig fagskolesektor har i lang tid vært opptatt av at det høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) må få sin rettmessige plass i kvalifikasjonsrammeverket, i samsvar med de utdanningene fagskolene allerede til dels leverer og/eller står klare til å levere, og i tråd med nivåene for HYU i resten av Europa. 

I februar 2023 gikk et samla rektorkorps in offentlige fagskoler ut og krevde endringer i NKR. Det het blant annet at det er «særdeles viktig at vi åpner for å kunne tilby utdanningsløp innen høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6, 7 og 8 på sikt. 

Flere av fagskolene er allerede klare til å tilby utdanninger på nivå 6», og Styreleder i HØY, Adeline B. Landro og daglig leder i HØY, Elin Dahling, skriver i kronikken Alle heier på yrkesfag, men … at «Det er tverrpolitisk enighet om at når en fagskolestudent tar en grad innen høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) skal det kunne kalles bachelor, master eller Phd. Likevel er den uteksaminerte [i Norge] låst til nivået mellom videregående og bachelor.» 

Felles budskap for disse innleggene er en tydelig forventning, og et krav om, revidering av NKR for å sikre utvikling i sektoren for høyere yrkesfaglig utdanning, og på det viset være bedre rusta til samarbeid med arbeidslivet for å møte framtidas kompetansebehov.