Tid for handling? Se til høyere yrkesfaglig utdanning!

Presset på helsetjenestene blir enda strammere mot 2040. En av hovedutfordringene er mangel på kompetent arbeidskraft. Den gode nyheten er at fagskolene står beredt til å ta imot helsefagarbeidere til kompetansebygging!

Politisk satsning, nå! 

De senere årene har det vært en gradvis økende satsning på høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) fra politisk hold, med strålende signaler om treårig høyere yrkesfaglig utdanning, selvakkreditering, økte midler, og en ny fagskolelov. Ja, det er mange viktige grunner til å satse på HYU og fagskolene. Den åpenbare er at fagskolenes utdanningsløp er tilpassa arbeidslivets behov, og i svært høy grad bidrar til behovsbasert spesialisering, og utdanner folk rett inn i et spesifikt yrke. Det andre er at HYU åpner for mulige, attraktive karriereveier for helsefagarbeidere. 

_{Rådet for offentlige fagskoler mener at denne rapporten må føre til et temposkifte i det politiske arbeidet med å gi fagskolene økt ansvar, autonomi og status for å bidra til å løse utfordringene i helsesektoren.}

Helsefagarbeider – en viktig yrkesgruppe

Helsepersonellkommisjonen vurderer at helsefagarbeidere skal få en tydeligere rolle og flere oppgaver i helse- og omsorgstjenestene. Deres kompetanse må anvendes og utvikles for at det skal være attraktivt å jobbe som helsefagarbeider hele yrkeskarrieren. Rapporten avdekker enorme fordeler i å videreutvikle fagarbeideres ansvarsområder. Helsefagarbeidere tilbringer nemlig mye tid med pasientene. Deres observasjonskompetanse og stell av pasienter bidrar til bedre behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. En helsefagarbeider arbeider eksempelvis med renhold og smittevern, mat og ernæringsstatus, dialog med pasienter/bruker og pårørende, generell pleie og omsorg. I tillegg kan helsefagarbeidere ha ansvar for logistikk og service, velferdsteknologi, prehospitale tjenester, ivaretakelse av kliniske prosedyrer, og generelt dokumentasjonsarbeid (NOU 2023:4). 

Skreddersydde studietilbud og livslang læring 

Etterspørselen etter helsefagarbeidere kommer sannsynligvis til å øke i takt med målet om at flere oppgaver som i dag tilhører sykepleiere, skal kunne utføres av helsefagarbeidere med relevant ekspertise. Fagskolene bidrar i dag til livslang læring, og muligheter for faglig utvikling er grunnleggende for å beholde fagarbeidere som fagarbeidere gjennom hele yrkeskarrieren. Det skjer veldig mye bra allerede, men samarbeidet mellom fagskolene og helse- og omsorgstjenestene bør videreutvikles, blant annet for å etablere studietilbud med tydeligere arbeidslivsrelevans. Fagskolenes unike fortrinn, er nettopp evne og vilje til å effektivt skreddersy utdanninger tilpassa arbeidslivets behov. Det er nærliggende å trekke fram samarbeidet mellom Sykehuset i Østfold og Fagskolen i Viken der fagskolen gjennom flere år raskt har utvikla ulike skreddersydde utdanninger innen blant annet kirurgisk bistand og logistikk og service i helsetjenesten, direkte basert på sykehusets behov. 

Behov for fortgang 

Rådet for offentlige fagskoler anbefaler regjeringen å få fortgang i prosessen for at fagskolene godkjenner egne studier, beslutter at fagskole endrer navn til faghøyskole og at en grad innen høyere yrkesfaglig utdanning skal kunne havne på nivå 6 og oppover i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, i likhet med utdanning fra universiteter og høyskoler. Dette vil synliggjøre fag(høy)skolene og heve status for høyere yrkesfaglig utdanning betraktelig. 

Hva er Fagskole?

• Fagskolene tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) og må ikke forveksles med yrkesfag i videregående opplæring.
• Offentlige og private fagskoler videreutdanner helsefagarbeidere som jobber på sykehus, sykehjem og institusjoner innen rusomsorg og psykiatri.
• Det er totalt 495 studietilbud innen fagområdet helse og velferd og utdanningene finnes i alle fylker.
• Høsten 2021 var det 5 700 helse- og velferdsstudenter i fagskoler.
• Ca. 80 prosent av studietilbudene innen helse og velferd er ettårige fagskolegrader på 60 studiepoeng, nær samtlige av studentene er deltidsstudenter.
• Den typiske helsefagstudenten er kvinne og godt over 30 år.
• Fagskolene har de siste årene hatt sterk vekst i studentmasse, med en økning fra 16 000 studenter i 2014 til rundt 28 000 i dag.
• Det er NOKUT som i hovedsak godkjenner nye studier, men det arbeides for at Fagskolene i økt grad skal kunne selvakkreditere.