Tilleggsinnspill "Fagfolk for en ny tid"

Tilleggsopplysninger til høringsinnspill

Sak: Fagfolk for en ny tid - med høyere yrkesfaglig utdanning Meld. St. 11 (2024-2025)
Komité: Utdannings- og forskningskomiteen

Innledning 

HØY deltok på muntlig høring mandag 31. mars 2025, og har i den forbindelse allerede sendt inn skriftlig innspill til Utdannings- og forskningskomitéen. Vi takker for at komiteen inviterte oss og lytta til våre synspunkt. 

Vi skal ikke komme med gjentakelser eller lange utgreinger utover det vi allerede har formidla, men ønsker likevel å benytte anledninga til å kommentere noe av det som kom fram under høringa, og komme med noen eksempler som kan gi flere perspektiver til komiteens behandling. 

HØY, fagskolene og de andre relevante interesseorganisasjonene noterer seg at det er sterke motkrefter i de mer akademisk orienterte lag og foreninger. Vi kunne sagt ett og annet om hvilke følelser denne typen «motlobbyisme» vekker i oss, men nøyer oss med å heller fremheve følgende: 

Vi som faktisk jobber i og for sektoren, inkludert partene i arbeidslivet som ansetter og organiserer de folka som har vært, er, eller skal bli student i høyere yrkesfaglig utdanningssøyle, står sterkt samla både om hva vi støtter i Stortingsmelding 11, og hva vi savner. 

ECTS 

Dette kommer tydelig til syne rundt ECTS, og de problemer manglende tilknytning for norsk høyere yrkesfaglig utdanning skaper for reelt likeverd og mobilitet. HØY vil gjerne legge fram noen konkrete eksempler: 

• Fagskolen Innlandet er partner i et mobilitetsprosjekt med Hellenic Mediterranean University[1] i Hellas. Innlandets studenter i elektrofag tilbringer to uker der nede, og deltar blant annet i undervisning på universitetet som del av prosjektet. De norske studentene får godkjent dette som en del av sitt studium. Utveksling andre veien, altså greske studenter til Norge, har ikke vært ønskelig fra gresk side fordi norsk høyere yrkesfaglig utdanning ikke er knyttet til ECTS-systemet.  
• Fagskolen Viken har et samarbeid med Hogeschool Rotterdam[2] der begge samarbeidspartene oppretter samme emne, men i hvert sitt system for å kunne godkjenne sine «egne» studenter. Norske ECT poeng ikke virker noe særlig godt i utlandet. Viken har emnet på 5.2 med ECT, nederlenderne har det samme emnet på nivå 6 med ECTS.
• Fagskolen i Nord utdanner sveiseteknikere og sveiseingeniører som etter endt utdanning gjennomgår en sertifisering til internasjonal sveisetekniker eller sveiseingeniør etter IIW International Institute of Welding[3]. I januar hadde de revisjon fra Frankrike og Canada som etterlyste internasjonal tilknytning til studiepoengene produsert i utdanningene. 
• Fagskulen Vestland samarbeider tett med et erhvervsakademi i Danmark. Enkelte studenter benytter seg av samarbeidet gjennom utveksling og får godskrevet 90 studiepoeng i en bacheloregrad. Det er imidlertid null mobilitet av danske studenter til Fagskulen Vestland på grunn av manglende mulighet til å gi ECTS-poeng. 
• Fagskolene med maritim utdanning reguleres av STCW-konvensjonen[4], og Systems for maritime education, training and certification of seafarers[5]. European Maritime Safety Agency (EMSA)[6] reviderer norske utdanningsinstitusjoner og sjøartsdirektoratet. En manglende tilknytning til ECTS for fagskolens studiepoeng ser vi kan skape utfordringer for norske fagskoler som utdanner 80 prosent av det maritime personellet sektorene behøver.

Jeg viser også til felles redegjørelse rundt ECTS innsendt sammen med våre samarbeidspartnere. Samtidig viser vi til historikken i Stortingets innstilling til ECTS under behandlingen av ny fagskolelov i 2018[7]. Det er vel verdt for dagens Utdannings- og forskningskomité å merke seg hva det ble konkludert med også for syv år siden. 

ECVET har også vært nevnt som et alternativ til ECTS. ECTS sier noe om omfang, altså antall studiepoeng, mens ECVET sier noe om omfang av læringsutbytte, og så langt vi kan se, ikke på nivåer over 6. Det er ikke noe galt med sistnevnte, men det gir ingen reell og effektiv konverteringseffekt uten å brukes i kombinasjon med ECTS. 

Gradsbetegnelser og begreper 

Utover det vi har skrevet, og hva vi uttrykte muntlig under høringen, vil vi få understreke for komiteen hvor viktig språk er. Språk kan brukes til å holde noen nede, som for eksempel når samfunnsaktører i sine kanaler proklamerer at «fagskoler er ikke høyere utdanning». (Det stemmer for så vidt, en fagskole er en institusjon, men budskapet er likevel tydelig.) Denne typen offentlig diskurs er med på å skremme den som skal ta utdanningsvalg, og forvirre de som skal gi unge og voksne råd på veien mot et langt lærings- og yrkesliv. Vi mener derfor at det må bli slutt på denne hierarkiske måten å oppheve én utdanningsform framfor en annen. I sektor for yrkesfaglig høyere utdanning har vi i flere tiår jobba for å skape en naturlig plass og økt likeverd i utdanningssektoren, fordi arbeidslivet hele veien har ropt etter flere fagfolk med høyere kompetanse. Det er rett og slett fagskolenes samfunnsansvar. I tillegg til det utrettelige arbeidet fagskolene, arbeidslivspartene, studentene og HYU-vennlige politikere har stått i over lang tid, ber vi nå om at Storting og regjering hjelper oss på veien med å rydde i begrepsbruken. Utdanning på fagskoler, enten det er på nivå 5 eller nivå 7, er også høyere utdanning. Sammensatte titler, som yrkesbachelor og yrkesmaster er ikke beskytta, verken i Bologna-samarbeidet eller i norsk lov. Land som tilbyr rene yrkesfaglige grader fra nivå 6 og oppover, som Belgia, Frankrike, Tyskland, Østerrike, Sveits, Danmark, bruker begrepene professional bachelor, vocational bachelor eller bachelor professional (informasjon hentet fra Cedefop[8]).  

En rykende fersk artikkel fra NIFU (Høst, 2025), Norwegian higher vocational education: Between academic drift and labour market relevance[9], fastslår at arbeidslivsfokus og -samarbeid innenfor yrkesfaglig høyere utdanning er skjerpet, til fordel for akademisk drift. Og dette har skjedd under en voldsom vekst i, og en målretta profesjonalisering og kvalitetsheving av HYU-sektoren, der de fleste offentlige fagskolene nå har flere fagområdeakkrediteringer. 

Dette gjør skamme på «frykt og bekymring» for at fagskolene skal miste sin egenart gjennom akademisering. Det er nå engang sånn at studenter, lærere og skoleledere i fagskolesektoren er svært opptatt av selve faget og av erfaringsbasert læring. Dette burde være unødvendig å påpeke, men vi som kjenner sektoren, har til gode å høre en eneste av våre egne ta til orde for mer teori og lengre utdanninger, for å bli mer lik akademia. Verken det å kunne studere på «yrkesbachelornivå» eller konvertere studiepoeng innafor ECTS-systemet, vil kunne endre på ønsket om å levere kort, fleksibel og erfaringsbasert utdanning tilpassa arbeidslivets behov. 

Rekruttering til yrkesfag 

En ting vi ikke vektla i det kortere innspillet vårt til høringa, er vedvarende bekymring rundt rekruttering. Vi i HØY er redd for at de økende og gode tallene til yrkesfaglig linjer i videregående opplæring skal bli en hvilepute for politikerne. 

At 54 prosent søker seg til yrkesfaglige linjer, er svært positivt, men vi ser likevel en utvikling der flere videregående skoler rapporterer enormt frafall fra yrkesfag etter VG2, fordi elevene hopper over på påbygg og oppnår studiekompetanse (ofte med svært lavt snitt, - dette er elever som i utgangspunktet enten var skoleleie generelt, eller foretrekker å lære på mer praktisk vis). I tillegg er det flere og flere videregående skoler som nå utvikler og tilbyr linjer som gir både fagbrev og studiespesialiserende. Det er jo et genialt tilbud, isolert sett, men hva er det vi forteller elevene, rådgivere og foreldre med denne utviklingen? Jo, at du må gjerne fortsette innen gitt fagfelt og rett ut i jobb, men skal du studere videre, er det beste alternativet å gjøre det i akademia. 

Aktørene i høyere yrkesfaglig utdanning er på ingen måte interessert i å stikke kjepper i hjula for fritt valg, tvert imot har vi jobba lenge for at folk skal ha reelle utdanningsvalg. Når de som faktisk velger yrkesveien får slengt akademiske alternativer etter seg i et samfunn som i flere tiår har framheva akademia som eneste gode alternativ innen høyere utdanning, kan vi vanskelig se for oss en dreining i den retningen samfunnet og arbeidslivet trenger. 

Så kjære komitémedlemmer: Dere har en historisk mulighet til å endre utdanningssystemet på deres vakt. Hvis vi mener alvor når vi sier at vi trenger flere kompetente fagfolk, må den reformen som er på trappene bidra til reelt likeverd mellom akademisk og yrkesfaglig søyle i rettigheter, mobilitet og status. Den mangefasetterte egenarten i dagens fagskoler skal vi like fullt opprettholde.

[1] https://hmu.gr/en/home/
[2] https://www.hogeschoolrotterdam.nl/
[3] https://iiwelding.org/
[4] https://www.sdir.no/stcw2/
[5] https://www.emsa.europa.eu/we-do/assistance/visits-and-inspections/127-maritime-education/69-training-of-seafarers.html
[6] https://www.emsa.europa.eu/
[7] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2017-2018/inns-201718-289l/?all=true#m7
[8] https://www.cedefop.europa.eu/en/tools/vet-in-europe/systems/norway-u3
[9] https://njvet.ep.liu.se/article/view/5314