HØYs høringsinnspill til "Fagfolk for en ny tid"

Mandag 31. mars fikk HØY audiens i Stortingets høringssal 2 for å legge fram våre innspill til Utdannings- og forskningskomiteens behandling av Fagfolk for en ny tid - med høyere yrkesfaglig utdanning Meld. St. 11 (2024-2025)

Her er HØYs skriftlige innspill:

Først vil vi i HØY uttrykke at vi er fornøyde med mye av meldingas innhold, og at vi mener Regjeringa og Kunnskapsdepartementet har gjort en grundig og god jobb med Stortingsmelding 11 – Fagfolk for en ny tid. Vi stiller oss helhjerta bak tiltak som å åpne opp for nivå 6 og 7 i en tosøylemodell, noe vi har jobba lenge i sektoren for å få på plass. 

Vi setter pris på at det klart og tydelig uttrykkes behov for flere med høyere yrkesfaglig utdanning, og anerkjennelsen av at det er en god del forbedringspotensial når det gjelder lovverk, forvaltning og finansiering av sektoren. 

Det er også gledelig at det årlige driftstilskuddet endres til en rammetildeling og at den resultatbaserte uttellinga økes. 

Samtidig er det enkelte ting vi mener bør presiseres, eller legges til denne meldinga i løpet av Utdannings- forskningskomiteens behandling. 

1. ECTS 

Norsk høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) er ikke med i det europeiske systemet for å sammenligne og godkjenne utdanninger på tvers av land og institusjoner. Det burde være en selvfølge at studiepoeng fra HYU kan kobles til ECTS, på lik linje med akademiske studiepoeng. Inntil HYU slippes inn i varmen, vil det være vanskelig å forstå verdien av høyere yrkesfaglig utdanning i det europeiske utdanningsmarkedet. Det hindrer samarbeid mellom norske og utenlandske fagskoler, og skaper vansker for de studentene som ønsker å dra på utveksling. Videre hemmer det generell utvikling og kvalitet, og sender et signal om at høyere yrkesfaglig utdanning ikke er like mye verdt som høyere akademisk utdanning. 

I ei tid der det er økt internasjonal mobilitet, i kombinasjon med en uoversiktlig sikkerhetssituasjon og behov for tettere europeisk samarbeid, er det ekstra uheldig å holde en stor og voksende andel av norske studenter utafor ECTS-fellesskapet. 

Vi vil presisere at ECTS også må gjelde utdanninger på nivå 5. 

Forslag til merknad:
Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS. Utredningen som er igangsatt knyttet til tiltakspunkt 25 skal bidra med forslag til hvordan en ECTS-tilkobling best kan etableres og implementeres.

2. Gradsbetegnelser i høyere yrkesfaglig utdanning

Stortingsmelding 11 er vag når det gjelder hva nye grader og utdanninger i ny søyle og på nye nivåer skal hete. På side 70 i meldinga står det: «De foreslåtte endringene i NKR betyr ikke at det innføres nye gradsbetegnelser for høyere yrkesfaglig utdanning. Det kan derimot være behov for å tydeliggjøre at fagskolegradene fører til ulikt læringsutbytte i de tilfellene der fagskoleutdanningene ligger på ulike NKR-nivå.»   

Det framstår videre uklart hva regjeringen mener med at de vil «vurdere om dagens fagskolegrader må tilpasses de nye NKR-nivåene, og hvilke forventninger det stilles til høyere yrkesfaglig utdanning som ikke er en gradsgivende utdanning.» (s. 71)   

Per i dag opereres det med to gradsnavn i fagskolene, og begge er knyttet til utdanningens omfang. Fullført fagskoleutdanning på 60–90 studiepoeng fører til en fagskolegrad, og fullført toårig fagskoleutdanning på minimum 120 studiepoeng fører til en høyere fagskolegrad. Stadig hører vi at begrepene yrkesbachelor eller yrkesmaster kan skape forvirring. 

Vi mener at det tvert imot er mer forvirrende å finne opp helt nye begreper, eller bruke de gamle som tilhører nivå 5.1 og 5.2, for å beskrive høyere yrkesfaglig utdanning som skal være likeverdig høyere akademisk utdanning. Yrkesbachelor og yrkesmaster gir en umiddelbar forståelse av hvilket nivå utdanningen befinner seg på. Vi må også ta høyde for at fagskolen har vært relativt ukjent, og hvis vi ikke kan operere med kjente begreper vil fagskolen forbli en hemmelighet. Bruk av gjenkjennbare begreper vil tydeliggjøre en fagarbeiders plass i lønnssystemet, og det vil bli enklere for både arbeidsgivere og oppdragsgivere og andre utdanningsinstitusjoner å kunne gjenkjenne og anerkjenne utdanningene. 

Dette er viktig for at studentene i høyere yrkesfaglig utdanning verdsettes på lik linje med de som tar en akademisk utdanning på tilsvarende nivå. Ulike i art, men like i verdi og like viktige i et samfunnsnytteperspektiv. 

All utdanning på nivå 6 bør være knytta til begrepet bachelor. For høyere yrkesfaglig utdanning er det beste begrepet yrkesbachelor og/eller yrkesbachelornivå, avhengig av lengde/omfang. 

All utdanning på nivå 7 bør være knytta til begrepet master. For høyere yrkesfaglig utdanning er det beste begrepet yrkesmaster og/eller yrkesmasternivå, avhengig av lengde/omfang.

3. Finansiering og forvaltning 

Til tross for at driftsmidlene nå skal gis som rammetilskudd, endrer ikke dette de strukturelle utfordringene ved dagens finansieringssystem via fylkeskommunene. Ordninga der én del av tilskuddet kommer via fylkenes opplæringsbudsjett og én del via fylkenes frie driftsmidler, gir ulike utslag i de ulike fylkene fordi forvaltningene har muligheter til å justere tilskuddsordningen på lokalt nivå. HØY savner tydeligere føringer rundt fylkenes forvaltningsrolle i Stortingsmelding 11. I fagskolene skal et styre være øverste ansvarlige styringsorgan (Fagskolelovens §9), men vi opplever stor variasjon i hvordan de ulike fylkeskommunene tolker sin rolle som eiere, forvaltere og arbeidsgivere. 

Når fylkene har hver sin måte å finansiere på, blir det vanskelig å sammenlikne og peke på en felles løsning. Det som likevel er fellesnevneren, er at de fylkeskommunale fagskolene i praksis ikke er fullfinansierte. De offentlige fagskolene måtte kreve inn i 43 millioner kroner i skolepenger fra sine studenter i 2023 (av totalt 834 millioner for hele fagskolesektoren). 

HØY mener det er en farlig vei å gå å peke på at arbeidslivet burde betale for deler av utdanningstilbudene (s. 125). Videre opplever vi at det mangler en konkret plan for opptrapping av studieplasser og finansiering for generell økning i kapasitet i HYU. Det kan ikke være sånn at de offentlige fagskolene selv skal styre opptrapping gjennom å la arbeidslivet eller studentene være med å finansiere studieplasser der det er kompetansemangel i samfunnet. 

Tvert imot bør det innføres et lovpålagt gratisprinsipp for all offentlig høyere yrkesfaglig utdanning, så det matcher gratisprisnippet i offentlig høyere akademisk utdanning. 

4. Kvalitet i utdanning på nivå 5, 6 og 7 

Den som velger yrkesfagveien, skal ha muligheter til å studere videre i henhold til arbeidslivets behov, og i henhold til egne ambisjoner og evner. Det er derfor svært viktig at høyere yrkesfaglig utdanning fortsetter å levere korte, praksisnære og arbeidslivsretta utdanninger på nivå 5, som skal være enkelt tilgjengelig for den som behøver påfyll, enten det er for å avansere, gjenoppfriske, eller lære noe nytt innen eget fagfelt. 

Samtidig må vi anerkjenne at det er et økende behov for spisskompetanse innen en rekke fagfelt i møte med digital og grønn omstilling, i industrien, for å bygge ut og vedlikeholde infrastruktur, og innen Forsvaret. I tillegg må vi tenke nytt for å sikre kompetentanseheving i helsesektoren. Innafor alle disse områdene, kreves det avansert og spesialisert kunnskap, som naturlig vil ligge på nivå 6 og 7, også i HYU. 

Det betyr ikke at en nå må ta en yrkesbachelorgrad på 180 studiepoeng, men at mange av studiene vi allerede har faller inn i nytt nivå, samt at det vil være rom for å lage nye studier og moduler av varierende lenge/omfang. Nytt nivå 6 (flere av tidligere 5.2-utdanninger) bør fortsatt være toårige utdanninger og gi de samme godkjenningene som i dag.

Muntlig framlegg i høringen kan ses i Stortingets videoarkiv.

Se også: Tilleggsopplysninger og kommentarer som vi fikk invitasjon til å sende inn i etterkant av høringen.